Nå har jeg prøvd i to timer å skrive ett innlegg om påsken, men det er ikke så enkelt. Uansett hvordan jeg skrev det så ble det liksom feil, ikke mine ord, ikke utfyllende eller noen ting. Men jeg sitter og prater med folk på msn nå, og de sendte en link til en kristen blogg. En blogg jeg har hørt om, men ikke fått lest før, så jeg såg ganske lett over den og fant ett skikkelig utfyllende innlegg om påsken (klikk her). Det er to jenter som driver bloggen og de skriver fantastisk bra, både det om påsken, men også alle de andre tingene på bloggen deres. Det var akkurat ett sånt innlegg jeg skulle ønske jeg klarte å skrive, det jeg prøvde å skvise frem, men ikke klarte og jeg tenkte at jeg kommer aldri til å kunne skrive så bra som dem, eller forklare Guds kjærlighet på samme måten som det de gjør. Men akkurat i det jeg tenkte de tankene kom jeg over ett annet innlegg de hadde skrevet, ett om det å ikke være god nok. Kanskje det hadde vært mer passende av meg å skrive noe om påsken nå, hva jeg har gjort i ferien, at Jesus døde nå i påsken for at vi skal få kunne leve evig, påskeegget mitt eller det faktum at jeg er solbrent i hele ansiktet, men dette traff meg virkelig. Klikk her for å lese det, men kort fortalt så handler det om at vi aldri tror vi er gode nok, at vi sammenligner hverandre for å prøve å forbedre oss selv, når sannheten er at vi er gode nok for Gud og at det er det eneste som teller!
Det er noe jeg tar meg selv i å gjøre gang på gang, tro at jeg ikke er flink nok, god nok, tynn nok, vellykket nok… Kanskje det er sånn det er å være tenåring? Kanskje det er en måte å finne ut hvem jeg er, eller skal bli? Eller kanskje det er en luring fra underetasjen som forteller meg alle disse tingene? Jeg vet ikke, for jeg er ikke smart nok til å fatte det, men jeg vil så gjerne slutte å tenke disse tingene. Jeg ber for det, jeg prøver å fortelle det til meg selv og jeg merker at Gud gir meg ett par dytt i ryggen innimellom, ett uventet komplement eller en enkel motstridende tanke. Ikke vet jeg hvor jeg ville hen med dette innlegget,
Det er noe jeg tar meg selv i å gjøre gang på gang, tro at jeg ikke er flink nok, god nok, tynn nok, vellykket nok… Kanskje det er sånn det er å være tenåring? Kanskje det er en måte å finne ut hvem jeg er, eller skal bli? Eller kanskje det er en luring fra underetasjen som forteller meg alle disse tingene? Jeg vet ikke, for jeg er ikke smart nok til å fatte det, men jeg vil så gjerne slutte å tenke disse tingene. Jeg ber for det, jeg prøver å fortelle det til meg selv og jeg merker at Gud gir meg ett par dytt i ryggen innimellom, ett uventet komplement eller en enkel motstridende tanke. Ikke vet jeg hvor jeg ville hen med dette innlegget,
men DU er god nok, UANSETT hva du blir fortalt!
En herlig påminnelse i hverdagen: Høysangen 4,7
” Min elskede, alt ved deg er vakkert; det fins ikke lyte på deg.”
- May Linn
” Min elskede, alt ved deg er vakkert; det fins ikke lyte på deg.”
- May Linn
Desired er en sykt bra blogg :)
SvarSlett