to på laget?

I dag er det mandag, veldig slitsom dag egentlig. Jeg kjenner i alle fall at jeg er sliten etter en hel dag på skolen++ Og da er det veldig greit å bare kunne vite at Gud har kontroll på alt! Han vet om alt jeg gjør, hvert minste skritt jeg tar vet han om. Alt virker så mye lettere når man er to på laget. Og jeg har alltid Gud med på laget :) Og han vil så gjerne være på DITT lag også! Så tar/har du Gud med på laget? :)

"Herren din Gud er hos deg, en helt som har makt til å frelse. Han gleder og fryder seg over deg og gir deg på ny sin kjærlighet." Sefanja 3.17

Ikke god nok?

Nå har jeg prøvd i to timer å skrive ett innlegg om påsken, men det er ikke så enkelt. Uansett hvordan jeg skrev det så ble det liksom feil, ikke mine ord, ikke utfyllende eller noen ting. Men jeg sitter og prater med folk på msn nå, og de sendte en link til en kristen blogg. En blogg jeg har hørt om, men ikke fått lest før, så jeg såg ganske lett over den og fant ett skikkelig utfyllende innlegg om påsken (klikk her). Det er to jenter som driver bloggen og de skriver fantastisk bra, både det om påsken, men også alle de andre tingene på bloggen deres. Det var akkurat ett sånt innlegg jeg skulle ønske jeg klarte å skrive, det jeg prøvde å skvise frem, men ikke klarte og jeg tenkte at jeg kommer aldri til å kunne skrive så bra som dem, eller forklare Guds kjærlighet på samme måten som det de gjør. Men akkurat i det jeg tenkte de tankene kom jeg over ett annet innlegg de hadde skrevet, ett om det å ikke være god nok. Kanskje det hadde vært mer passende av meg å skrive noe om påsken nå, hva jeg har gjort i ferien, at Jesus døde nå i påsken for at vi skal få kunne leve evig, påskeegget mitt eller det faktum at jeg er solbrent i hele ansiktet, men dette traff meg virkelig. Klikk her for å lese det, men kort fortalt så handler det om at vi aldri tror vi er gode nok, at vi sammenligner hverandre for å prøve å forbedre oss selv, når sannheten er at vi er gode nok for Gud og at det er det eneste som teller!

Det er noe jeg tar meg selv i å gjøre gang på gang, tro at jeg ikke er flink nok, god nok, tynn nok, vellykket nok… Kanskje det er sånn det er å være tenåring? Kanskje det er en måte å finne ut hvem jeg er, eller skal bli? Eller kanskje det er en luring fra underetasjen som forteller meg alle disse tingene? Jeg vet ikke, for jeg er ikke smart nok til å fatte det, men jeg vil så gjerne slutte å tenke disse tingene. Jeg ber for det, jeg prøver å fortelle det til meg selv og jeg merker at Gud gir meg ett par dytt i ryggen innimellom, ett uventet komplement eller en enkel motstridende tanke. Ikke vet jeg hvor jeg ville hen med dette innlegget,

men DU er god nok, UANSETT hva du blir fortalt!

En herlig påminnelse i hverdagen: Høysangen 4,7

” Min elskede, alt ved deg er vakkert; det fins ikke lyte på deg.”

- May Linn

kjærleik

Jesus er KJÆRLIGHET!

I januar var jeg på et møte. Der var det en super taler som tok for seg noe som jeg har tenkt og fundert på lenge, nemlig 1.Korinterbrev 13,4-8

Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,
den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.

Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,

er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.

Den gleder seg ikke over urett,

men har sin glede i sannheten.

Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

Kjærligheten tar aldri slutt.

Profetgavene skal bli borte,

tungene skal tie og kunnskapen forgå

Helt ærlig så har jeg egentlig aldri skjønt dette helt, jeg tenkte bare at

kjærligheteten er tålmodig osv. Jeg tolket det ganske så bokstavlig.

Men så på det møte så koblet han inn Jesus.

At Jesus = kjærlighet. For Jesus er kjærlighet.

Gud gjorde noe fordi han elsker verden. Han sendte Jesus. Vil du se Guds kjærlighet, se på korset og den tomme graven. Der ser du Guds kjærlighet-->Jesus!!

Så da kan vi prøve 1.Koringterbrev 13, 4-8 på nytt. Og nå bytter vi ut kjærlighet med Jesus.

Jesus er tålmodig, Jesus er velvillig,
han misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.

Jesus krenker ikke, søker ikke sitt eget,

er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.

Han gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten.

Jesus utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

Jesus tar aldri slutt.

Profetgavene skal bli borte,

tungene skal tie og kunnskapen forgå.

Plutselig kan man tolke dette på en helt annen måte. For Jesus er kjærlighet.

Det er ikke en overfladisk kjærlighet Gud har til oss. Det kostet Gud å gi sin egen sønn, Han ofret sin eneste sønn for å berge oss. Det kan man lese i Johannes 3.16 også: For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Det er kjærlighet det. <3

-Sandra